Et kvart århundre har gått siden Portugal overlot Macao til Kina i 1999. Det som en gang var en rolig, portugisiskinspirert småby ved kysten er nå blitt et globalt sentrum for pengespill og turisme. Smale gater og familieeide butikker har fått konkurranse av gigantiske casinoresorter som glitrer i natten.
Befolkningens økonomiske velstand har økt markant og byens BNP per innbygger ligger nå på nivå med noen av verdens mest velstående land. Likevel er ikke alt rosenrødt. Bak de imponerende fasadene finnes bekymringer for manglende økonomisk variasjon, lavt sivilt engasjement og presset frihet.
Kinas president Xi Jinping er på besøk for å markere 25-årsdagen for tilbakeføringen og byens gater er pyntet i anledning feiringen. Men mens fyrverkeri og flagg preger det offentlige rom spør mange innbyggere seg om hva framtiden vil bringe. Macao har blitt kjent som «Østens Las Vegas», men prisen for denne veksten er høy. Det er mindre tid for familie og hvile og presset på sosialt og politisk rom føles sterkere enn før.
Et samfunn i omstilling
Macaos økonomi var lenge drevet av en monopolisert spillindustri, men etter overføringen til Kina åpnet markedet seg for internasjonale giganter. Dette gav en eksplosiv vekst i inntekter, luksushoteller og masseturisme fra fastlandet. Likevel ser man nå at denne ensidige avhengigheten av gambling gjør byen sårbar. Pandemien viste hvor fort inntektene kunne stupe når turistene uteblir.
For lokalbefolkningen har denne utviklingen vært et tveegget sverd. Flere får bedre betalte jobber i casinoene, men arbeidstidene er krevende og usikkerheten stor. Familienes rytmer forstyrres av skiftarbeid og kostnadene for bolig, utdanning og tjenester har steget. Mens pengene flyter inn savner mange den avslappede atmosfæren de husker fra barndommen.
Press på frihet og identitet
Etter Hongkongs protester i 2019 har Beijing strammet grepet om naboen Macao. En gang var det lite merkbart hva sentralregjeringen mente, men nå følges retningslinjer tettere. Begrepet «ett land, to systemer» gjelder fortsatt i teorien, men byens politiske rom er trangere.
Viktige markeringer som Tiananmen-vaken er forbudt, pro-demokratiske kandidater stenges ute fra valg og pressen rapporterer om sensur. Presset mot sivilsamfunnet øker og mange velger taushet eller utvandring. Den politiske passiviteten kan delvis forklares med at økonomiske goder som årlige kontantutbetalinger til innbyggerne, holder misnøyen i sjakk. Men noen hevder det er en mental kostnad ved å leve i en by der pengespill og forbruk er i fokus og hvor offentlige beslutninger ofte føles fjerne.
Bygging av en ny framtid
Kinas planer for Macao er klare med integrasjon med Guangdong-provinsen og utvikling av andre sektorer enn bare pengespill. Turisme, kinesisk medisin, finans og teknologi skal vokse i et nyopprettet soneprosjekt på Hengqin-øya. Dette kan gi byen en mer robust økonomi og mindre ensidig avhengighet av casinoer. Men skeptikerne spør om dette virkelig vil gi mer sosialt mangfold og rom for kritiske stemmer eller om byens befolkning igjen vil se sin identitet smelte sammen med fastlandets prioriteringer.
Regjeringens fokus på stabilitet, kontroll og vekst går hånd i hånd med synkende offentlig debatt. Politiske reformer synes fjerne og mange innbyggere nøyer seg med materiell komfort framfor å kreve større deltakelse i byens utvikling. For enkelte som var aktive i demokratiarbeid har situasjonen blitt for krevende og de har forlatt Macao for å søke friere forhold i utlandet.
Mellom rikdom og resignasjon
På overflaten fremstår Macao som et strålende eksempel på velstand. Luksuriøse hoteller, dyre merkevarer og en gjennomsnittlig inntekt som få kan matche. Likevel er det tydelig at denne velstanden ikke nødvendigvis gir et rikere samfunnsliv. Mens noen eldre innbyggere nyter stabilitet, trygghet og statlige kontantutdelinger lengter andre etter mer variasjon og alternativer til spillkulturen.
Macaos utvikling kan forstås som en historie om raske penger og begrensede valgmuligheter. Folk som savner friere tid, bedre arbeidsforhold og et bredere kulturliv vurderer ofte å forlate byen. Men å flytte er ikke alltid enkelt og ikke alle synes Macao er blitt ulevelig, bare mindre sjarmerende enn før.